onsdag 29. oktober 2008
mandag 20. oktober 2008
Arbeidsplan/Målark dag 3
Navn på gruppemedlemmene:
Unni, Elling og Arne
Klasse: Kongsberg
Fag: Digital portefølje
Arbeid med sjangre
Animasjon
Dette skal vi arbeide med:
”Å fortelle med bilder”
Målene med arbeidet er:
Vi skal:
1. Lage manuskript til en reklamefilm for gulrøtter.
2. Lage storyboard til reklamefilm
3. Bruke virkemidler fra animasjon: zoom, ulik kameravinkel,
4. Bruke sjangertrekk for reklame som for eksempel autoritet, ekspert, fornuftsknep
5. Legge til musikk og lyd
Hvor kan vi hente den informasjon jeg trenger:
1. Egne kunnskaper om emnet
2.http://frukt.no
Dette vet vi om emnet fra før:
Animasjon: Vi vet praktisk talt ingen ting, mrn det blir moro å prøve ut denne teknikken.
Gulrøtter: Lang erfaring fra eget konsum, samt utallige reklamekampanjer for frukt og grønt i ulike media.
Dette vil vi ha gjort innen:
Dato:16.10.
Idemyldring, manuskript,
storyboard
Ta bilder og sette disse inn i MovieMaker
Legge til lydeffekter og musikk
Publisere video på blogg
Vi skal være ferdig
16.oktober 2008
Presentasjonsform
Ferdig animasjonsfilm
Navn på gruppemedlemmene:
Unni, Elling og Arne
Klasse: Kongsberg
Fag: Digital portefølje
Arbeid med sjangre
Animasjon
Dette skal vi arbeide med:
”Å fortelle med bilder”
Målene med arbeidet er:
Vi skal:
1. Lage manuskript til en reklamefilm for gulrøtter.
2. Lage storyboard til reklamefilm
3. Bruke virkemidler fra animasjon: zoom, ulik kameravinkel,
4. Bruke sjangertrekk for reklame som for eksempel autoritet, ekspert, fornuftsknep
5. Legge til musikk og lyd
Hvor kan vi hente den informasjon jeg trenger:
1. Egne kunnskaper om emnet
2.http://frukt.no
Dette vet vi om emnet fra før:
Animasjon: Vi vet praktisk talt ingen ting, mrn det blir moro å prøve ut denne teknikken.
Gulrøtter: Lang erfaring fra eget konsum, samt utallige reklamekampanjer for frukt og grønt i ulike media.
Dette vil vi ha gjort innen:
Dato:16.10.
Idemyldring, manuskript,
storyboard
Ta bilder og sette disse inn i MovieMaker
Legge til lydeffekter og musikk
Publisere video på blogg
Vi skal være ferdig
16.oktober 2008
Presentasjonsform
Ferdig animasjonsfilm
søndag 5. oktober 2008
Mellomperiode 2
Arbeidsoppgave for mellomperiode 2
Teoriforankring gjennom lesing av litteratur
a. Kjennetegn for måloppnåelse for eget arbeid med teori og praksis
Jeg må finne ut hva som er kompetansemålene for det faget eller det emnet vi skal jobbe med.
Utfra dette må jeg finne hva som kjennetegner måloppnåelse. Kjennetegnene eller kriteriene presenterer jeg for elevene.
Jeg bør også la elevene få vite hva som kjennetegner lav måloppnåelse og høy, slik at de er bevisste på hva som er det minste de skal klare og hva som er det meste. Deretter kan de selv finne ut hvor høyt de skal legge lista i første omgang.
Gjennom elevsamtaler og daglig arbeidssituasjon vil jeg ta tak i hva elevene mestrer og veilede dem videre utfra dette. En elev som har tatt utgangspunkt i en lav måloppnåelse, kan etter å ha arbeidet med stoffet en stund, finne ut at han/hun heller vil satse på å lære seg det som skal til for å få en høyere kompetanse.. Ingenting er statisk.
Etter endt arbeidsperiode kan jeg sammen med eleven vurdere om han/hun har nådd målene sine og i hvilken grad eleven mestrer det som vi har jobbet med denne tiden.
Som lærer bør jeg ha blitt sikrere i hvordan jeg veileder elevene. Jeg har nok også fått mer innsikt i enkeltelevers svake og sterke sider når det gjelder det de skal opparbeide seg kompetanse i. Jeg bør også nå vite om kjennetegnene for måloppnåelse, som jeg hadde utarbeidet på forhånd, var presise nok til at elevene har forstått dem under arbeidsperioden.
b. Mål for eget studium
Å opparbeide meg nok kompetanse innenfor portefølje/mappemetodikken, så jeg er trygg nok til å bruke det i undervisningen.
Å mestre porteføljemetodikken så bra at jeg kan veilede mine kolleger når de skal bruke denne arbeidsmåten.
Å gjøre meg kjent med teorier innenfor veiledningspedagogikken, som jeg får presentert iløpet av studietiden slik at jeg blir bedre til å veilede andre.
Å gjøre meg kjent med de ulike verktøyprogrammene vi får presentert gjennom studiet, og prøve å bruke noen av disse i undervisningen når det er hensiktsmessig.
Å lese gjennom litteraturen vi har fått til studiet.
Å få større trygghet og kompetanse i å bruke datamaskinen generelt både privat og i jobbsammenheng.
Refleksjonsnotat
Når det gjelder dette studiet er jeg ganske spent. Jeg har aldri tatt meg tid til å lære meg noe mer om data enn det som har vært mest nødvendig i jobbsammenheng. Noe av grunnen til dette var nok at jeg på 80-tallet hadde dataundervisning med funksjonstaster, DOS og andre kjedelige ting. Det var drepen for meg, så når andre snakket om ulike programmer, megabytes og liknende, meldte jeg meg ut.
Tok også LærerIKT, og trodde at jeg skulle få opp inspirasjonen, men det var veldig omfattende, og mye av det fikk jeg ikke jobbet nok med til at det ble automatisert.
Men nå etter å ha vært på to kursdager, ser jeg at utviklinga har hoppet fremover med sjumilsstøvler. Det er så mye man kan gjøre med elevene, som kan være virkelig moro og en annerledes og kanskje mer motiverende måte å lære på. Mitt problem her er da å klare å tilegne meg den kompetansen som skal til for å ta de digitale verktøyprogrammene i bruk sammen med elevene. Jeg føler at jeg henger veldig langt etter her. Bare begrepene innenfor denne digitale sjangeren, er ofte helt gresk for meg. Heldigvis har jeg noen på jobben som jeg kan spørre og det er alltid noen på kurset som forbarmer seg over meg. Allerede nå har jeg lært masse bare om de mest tekniske tingene og hvordan man kan gjøre ting enklere når det gjelder tekstbehandling og når man er ute på nettet.
Siden jeg er så grønn, så blir jeg ikke alltid ferdig med oppgavene vi får på kurset, og det er vanskelig å jobbe med dette alene hjemme uten hjelp. Jeg er en person som ikke liker å ha uferdige oppgaver liggende, men det må jeg kanskje lære meg til nå?
Noe annet som også gjør dette studiet mer interessant enn de andre jeg har vært på, er at vi nå på Berg skole har fått bedre maskiner og trådløst nettverk også med internettilknytning for elevmaskinene. Dette gjør at vi kan bruke nettet i stor grad og kanskje laste ned mange av programverktøyene som jeg lærer om på kurset. Det kan jeg snakke med skolens IKT-ansvarlig om.
Nå er det slik at Berg er en fådelt 1-4 skole, slik at en del av det vi lærer på studiet ligger for høyt for våre elever, men det er også mye vi kan bruke og annet som vi kan tilpasse til deres nivå.
På Berg har lærerne snust på Fronter, men vi har ikke begynt å bruke det aktivt mot elever og foreldre. Jeg tror nok kursene kollegiet skal på utover året vil inspirere oss til å sette igang med den digitale porteføljemetodikken. Samtidig vil nok maskinparken brukes mer aktivt på skolen i undervisningen også. Men jeg tror nok at man skal bruke de digitale mediene med omhu. Jeg mener man skal bruke dem som et suplement til andre arbeidsmåter og integrere dem som en naturlig del av undervisningen. Det vil nok gå en del tid i begynnelsen til å veilede elevene og vurdere elevene, men etterhvert går nok dette fortere. Tror nok elevene vil være mer aktive og engasjerte med denne metodikken og de får også mer innblikk i hva som kreves av dem og hvordan de ligger an faglig etter å ha blitt presentert for og vurdert etter kjennetegnene for måloppnåelse i ulike fag.
Som lærer skal jeg prøve å gjøre undervisningen motiverende og det tror jeg den kan bli når man tar i bruk poteføljemetodikken. Men da er jeg tilbake til utgangspunktet. Nemlig om læreren klarer å opparbeide seg den nødvendige kompetansen...
2. Hvordan bruke Wiki i egen undervisningen?
Jeg har brukt Wikipedia som oppslagsverk i naturfag og noe i forhold til tema, men har aldri visst hvordan det fungerer. Dette at folk kan gå inn på tekster og forandre dem om det står noe feil, var helt ukjent for meg. Det samme var at de som la inn tekster og bilder i leksikonet, kunne være deg og meg.
Selv jobber jeg på 3. og 4. trinn og falt for den måten man kunne jobbe med eventyr på, som vi fikk vist på den 2. kursdagen:
Gjennkjenning av sjangertrekk
Ordforklaringer og lenker
Slik kan man også jobbe med andre sjangre. N
Når det gjelder ordforklaringer og lenker, kan man også legge dette til tekster i andre fag som engelsk, naturfag, samfunnsfag og når man jobber med et tema.
I musikk kan man ta for seg sanger med noe gammelmodig språk (som skilingsviser) og elevene må gjennkjenne visse sjangertrekk med disse og lage forklaringer på gammeldagse ord.
Vi skal nå ha om Steinalderen, og jeg tenker litt på om vi skal lage vår egen liten Wikipedia. Ungene skal ha hver sin mappe der de skriver ned alt de har lært om epoken i løpet av uken på et dokument. Deretter skal elevene bytte plass, lese det som står i dokumentet de har satt seg ved og skrive ned fakta som forrige elev ikke hadde fått med seg. Man kan la elevene rullere på så mange dokumenter man har tid til, men elevene bør avslutte ved sitt eget dokument, slik at han/hun får sett hvordan det er blitt. Tror dette kan gi en viss læringseffekt og kan være en slags innføring i Wikipedia.
Teoriforankring gjennom lesing av litteratur
a. Kjennetegn for måloppnåelse for eget arbeid med teori og praksis
Jeg må finne ut hva som er kompetansemålene for det faget eller det emnet vi skal jobbe med.
Utfra dette må jeg finne hva som kjennetegner måloppnåelse. Kjennetegnene eller kriteriene presenterer jeg for elevene.
Jeg bør også la elevene få vite hva som kjennetegner lav måloppnåelse og høy, slik at de er bevisste på hva som er det minste de skal klare og hva som er det meste. Deretter kan de selv finne ut hvor høyt de skal legge lista i første omgang.
Gjennom elevsamtaler og daglig arbeidssituasjon vil jeg ta tak i hva elevene mestrer og veilede dem videre utfra dette. En elev som har tatt utgangspunkt i en lav måloppnåelse, kan etter å ha arbeidet med stoffet en stund, finne ut at han/hun heller vil satse på å lære seg det som skal til for å få en høyere kompetanse.. Ingenting er statisk.
Etter endt arbeidsperiode kan jeg sammen med eleven vurdere om han/hun har nådd målene sine og i hvilken grad eleven mestrer det som vi har jobbet med denne tiden.
Som lærer bør jeg ha blitt sikrere i hvordan jeg veileder elevene. Jeg har nok også fått mer innsikt i enkeltelevers svake og sterke sider når det gjelder det de skal opparbeide seg kompetanse i. Jeg bør også nå vite om kjennetegnene for måloppnåelse, som jeg hadde utarbeidet på forhånd, var presise nok til at elevene har forstått dem under arbeidsperioden.
b. Mål for eget studium
Å opparbeide meg nok kompetanse innenfor portefølje/mappemetodikken, så jeg er trygg nok til å bruke det i undervisningen.
Å mestre porteføljemetodikken så bra at jeg kan veilede mine kolleger når de skal bruke denne arbeidsmåten.
Å gjøre meg kjent med teorier innenfor veiledningspedagogikken, som jeg får presentert iløpet av studietiden slik at jeg blir bedre til å veilede andre.
Å gjøre meg kjent med de ulike verktøyprogrammene vi får presentert gjennom studiet, og prøve å bruke noen av disse i undervisningen når det er hensiktsmessig.
Å lese gjennom litteraturen vi har fått til studiet.
Å få større trygghet og kompetanse i å bruke datamaskinen generelt både privat og i jobbsammenheng.
Refleksjonsnotat
Når det gjelder dette studiet er jeg ganske spent. Jeg har aldri tatt meg tid til å lære meg noe mer om data enn det som har vært mest nødvendig i jobbsammenheng. Noe av grunnen til dette var nok at jeg på 80-tallet hadde dataundervisning med funksjonstaster, DOS og andre kjedelige ting. Det var drepen for meg, så når andre snakket om ulike programmer, megabytes og liknende, meldte jeg meg ut.
Tok også LærerIKT, og trodde at jeg skulle få opp inspirasjonen, men det var veldig omfattende, og mye av det fikk jeg ikke jobbet nok med til at det ble automatisert.
Men nå etter å ha vært på to kursdager, ser jeg at utviklinga har hoppet fremover med sjumilsstøvler. Det er så mye man kan gjøre med elevene, som kan være virkelig moro og en annerledes og kanskje mer motiverende måte å lære på. Mitt problem her er da å klare å tilegne meg den kompetansen som skal til for å ta de digitale verktøyprogrammene i bruk sammen med elevene. Jeg føler at jeg henger veldig langt etter her. Bare begrepene innenfor denne digitale sjangeren, er ofte helt gresk for meg. Heldigvis har jeg noen på jobben som jeg kan spørre og det er alltid noen på kurset som forbarmer seg over meg. Allerede nå har jeg lært masse bare om de mest tekniske tingene og hvordan man kan gjøre ting enklere når det gjelder tekstbehandling og når man er ute på nettet.
Siden jeg er så grønn, så blir jeg ikke alltid ferdig med oppgavene vi får på kurset, og det er vanskelig å jobbe med dette alene hjemme uten hjelp. Jeg er en person som ikke liker å ha uferdige oppgaver liggende, men det må jeg kanskje lære meg til nå?
Noe annet som også gjør dette studiet mer interessant enn de andre jeg har vært på, er at vi nå på Berg skole har fått bedre maskiner og trådløst nettverk også med internettilknytning for elevmaskinene. Dette gjør at vi kan bruke nettet i stor grad og kanskje laste ned mange av programverktøyene som jeg lærer om på kurset. Det kan jeg snakke med skolens IKT-ansvarlig om.
Nå er det slik at Berg er en fådelt 1-4 skole, slik at en del av det vi lærer på studiet ligger for høyt for våre elever, men det er også mye vi kan bruke og annet som vi kan tilpasse til deres nivå.
På Berg har lærerne snust på Fronter, men vi har ikke begynt å bruke det aktivt mot elever og foreldre. Jeg tror nok kursene kollegiet skal på utover året vil inspirere oss til å sette igang med den digitale porteføljemetodikken. Samtidig vil nok maskinparken brukes mer aktivt på skolen i undervisningen også. Men jeg tror nok at man skal bruke de digitale mediene med omhu. Jeg mener man skal bruke dem som et suplement til andre arbeidsmåter og integrere dem som en naturlig del av undervisningen. Det vil nok gå en del tid i begynnelsen til å veilede elevene og vurdere elevene, men etterhvert går nok dette fortere. Tror nok elevene vil være mer aktive og engasjerte med denne metodikken og de får også mer innblikk i hva som kreves av dem og hvordan de ligger an faglig etter å ha blitt presentert for og vurdert etter kjennetegnene for måloppnåelse i ulike fag.
Som lærer skal jeg prøve å gjøre undervisningen motiverende og det tror jeg den kan bli når man tar i bruk poteføljemetodikken. Men da er jeg tilbake til utgangspunktet. Nemlig om læreren klarer å opparbeide seg den nødvendige kompetansen...
2. Hvordan bruke Wiki i egen undervisningen?
Jeg har brukt Wikipedia som oppslagsverk i naturfag og noe i forhold til tema, men har aldri visst hvordan det fungerer. Dette at folk kan gå inn på tekster og forandre dem om det står noe feil, var helt ukjent for meg. Det samme var at de som la inn tekster og bilder i leksikonet, kunne være deg og meg.
Selv jobber jeg på 3. og 4. trinn og falt for den måten man kunne jobbe med eventyr på, som vi fikk vist på den 2. kursdagen:
Gjennkjenning av sjangertrekk
Ordforklaringer og lenker
Slik kan man også jobbe med andre sjangre. N
Når det gjelder ordforklaringer og lenker, kan man også legge dette til tekster i andre fag som engelsk, naturfag, samfunnsfag og når man jobber med et tema.
I musikk kan man ta for seg sanger med noe gammelmodig språk (som skilingsviser) og elevene må gjennkjenne visse sjangertrekk med disse og lage forklaringer på gammeldagse ord.
Vi skal nå ha om Steinalderen, og jeg tenker litt på om vi skal lage vår egen liten Wikipedia. Ungene skal ha hver sin mappe der de skriver ned alt de har lært om epoken i løpet av uken på et dokument. Deretter skal elevene bytte plass, lese det som står i dokumentet de har satt seg ved og skrive ned fakta som forrige elev ikke hadde fått med seg. Man kan la elevene rullere på så mange dokumenter man har tid til, men elevene bør avslutte ved sitt eget dokument, slik at han/hun får sett hvordan det er blitt. Tror dette kan gi en viss læringseffekt og kan være en slags innføring i Wikipedia.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
